lørdag 7. november 2009

En gressenkes skriblerier

Det hadde vel gjerne vært en mer passende blogg overskrift, for er vel det jeg er relativt ofte.. I dag starter enda en alene hjemme periode, som forhåpentligvis ikke varer lenger enn to uker - men det er absolutt ingen garanti.


Jeg gleder meg allerede til min kjære samboer kommer hjem igjen, kjenner at sommerfuglene ligger godt gjemt i magen, men er samtidig trist og lei, fordi jeg ikke har han å komme hjem til hver dag.. Godt at pusen vår gleder meg med sitt nærver, når det er for kaldt å være ute om natten..

2 kommentarer:

  1. Huff da...
    Kipt når han reiser, men desto bedre når han kommer hjem igjen tenker jeg;)
    Det e ikke så morsomt når de er hjemme hele tiden heller - da kommer hverdagen alltfor ofte! hihi... (Mitt forsøk på å trøste!)
    Ta vare på deg selv, så går ukene fort.
    klem, I

    SvarSlett
  2. Ja, er det samme jeg tenker også. Men hadde han bare kommet hjem oftere, så hadde ting vært bedre :-)
    Men dagene frem til han kommer hjem igjen går vel relativt greit, for har nok av ting å ta meg til fremover.
    Klem

    SvarSlett