Da var det å vente enda litt til

Fikk telefon fra kirurgen min tidligere i kveld om at operasjonen min blir utsatt en ukes tid. Så da var det plutselig enda flere dager å vente før det skjer noe!

Jeg merker at jeg er frustrert over å måtte gå enda en runde og vente på at det blir min tur og at det blir gjort noe, men jeg merker også en aldri så liten lettelse. Grunnen til det er at jeg har fått noen ekstra dager til og forberede meg på, og det tror jeg gjerne at jeg kommer til å trenge.

Med operasjon tidligst første uke i oktober blir jeg ikke friskemeldt før i begynnelsen av desember tidligst, og det er lenge til!

Håper jeg er oppegående til julemiddagen :)

Dagen nærmer seg..

Nå er det ikke lenge igjen til jeg skal under kniven. Kun 6 dager igjen! Gleder meg til å få det overstått, men gruer meg til det også, forståelig nok. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva det er jeg gruer meg mest til; sykehusoppholdet, selve operasjonen eller tiden etterpå.

Sist jeg var innlagt på sykehuset var når jeg ble lagt inn med det nyoppdagede alt for høye stoffskiftet mitt for fire år siden. Jeg husker ikke så mye fra den tiden, annet enn at det var utrolig kjedelig å nesten være isolert på sykehuset uten mulighet for å kunne gjøre noe som helst. Privatliv hadde jeg nesten ikke siden jeg hadde rom på gangen. Så det håper jeg at jeg slipper denne gangen, slik at jeg ihvertfall kan slappe av og ikke bekymre meg for at jeg er i veien hele tiden. Og så håper jeg at jeg får mulighet til å få sett filmer og serier på pcen min, uten å forstyrre andre.

Når det gjelder operasjonen vet jeg ikke så mye om hva som skal skje annet enn det jeg har lest litt på nettet, men jeg vet jo ikke om det blir likt for meg. Jeg håper at det er raskt overstått og at det ikke oppstår noe komplikasjoner slik at de må rote mer i halsen min enn absolutt nødvendig.

I tiden etter operasjonen kommer jeg til å være sykemeldt i et par måneder i følge kirurgen som skal operere meg. Jeg vet ikke hvordan formen min kommer til å være, så jeg prøver å ikke ha noe formening om hvordan det kommer til å bli. Så det får bare bli som det blir! Kan vel ikke bli så mye verre enn det er nå vel? *bank i bordet*

Slenger med et bilde av solstrålen vår Frøya. Gleder meg til å slappe av med henne i neste uke og tiden fremover.

På tide med en oppdatering her nå!

Nå er det mange uker, for ikke å snakke om måneder, siden jeg sist skrev her. Og mye har skjedd på den tiden! Jeg har vært  frem og tilbake mellom lege og spesialister i frobindelse med det høye stoffskiftet som jeg er plaget med, vi har hatt en god og lang sommerferie hvor bilen fikk seg en velfortjent oppfriskning, jeg har startet på et nytt studie, og min kjære storesøster og svoger har feiret bryllupsfest!

Sommerferien var over så altfor fort, selv om vi bare tilbragte ukene på hjemstedet mitt. Det ser man ihvertfall på hudfargen, for den har ikke forandret seg i det hele tatt. Vi fikk skvist inn en tur til fantastiske Lisboa 2 uker før selve ferien startet, og det var rett og slett fantastisk! Det var veldig kjekt å kunne vise frem den flotte byen som vi har falt helt for til min bror og kjæresten hans, og vi hadde det kjempe koselig på tur. Håper virkelig vi klarer å få til en tur sammen ved en senere anledning!

Dette bildet er fra turen vår for 2 år siden, og det er tatt fra platået Cristo Rei statuen står på, med utsikt inn mot Lisboa.

Etter at ferien var overstått var det å dra østover igjen for å ta fatt på hverdagen igjen. Jeg har nå startet på IKT i læring som er et fag som skal fokusere på hvilke digitale verktøy vi har rundt oss og hvordan vi kan bruke det i opplæringsarbeid for å legge tilrette undervisningen mest mulig. Jeg har foreløpig bare vært på tre samlinger, men jeg liker det kjempe godt allerede! Lærer meg stadig nye ting som blandt annet bilderedigering, så det gleder jeg meg til å utforske mer etterhvert.

Som jeg skrev innledningsvis har jeg være frem og tilbake mellom legen min og spesialister innenfor endokrinologisk avdeling. Siden jeg har slitt så lenge med det høye stoffskiftet mitt som jeg har gjort, og jeg gjerne vil starte familie en dag bestemte jeg meg for at jeg ville operere og bli kvitt det høye stoffskiftet mitt en gang for alle. På den måten får jeg konstant lavt stoffskifte, og det skal være lettere å regulere slik at hverdagen min blir mer overkommelig.

Den siste uken har jeg gått rundt spent å ventet på telefon om når jeg skal opereres, og i kveld fikk jeg endelig beskjeden jeg har ventet på. I slutten av måneden blir jeg kvitt det høye stoffskiftet mitt, og får konstant lavt stoffskifte i stedet. Jeg håper at hverdagen min blir lettere etter dette, men jeg vet at det ikke kommer til å skje over natten. Men så fort jeg er i form til det skal jeg starte en ny og bedre hverdag hvor jeg skal spise sunn og god mat, og kutte drastisk ned på godteriinntaktet mitt i tillegg til at jeg vil prøve å komme i form.

Så jeg håper at ved å bruke denne bloggen klarer jeg å gjennomføre planen min for en bedre hverdag!